I mer enn 100 år har Aarhus diskutert et mulig overbygg av jernbaneanlegget ved Aarhus jernbanestasjon for å forbinde bydelene i midtbyen, som ved en utvidelse av jernbaneanlegget i 1935 brutalt ble revet fra hverandre.

Masterplanen for Banekvarteret knytter byen sammen igjen og skaper en helt ny, attraktiv og en av verdens mest bærekraftige bydeler, som oppfyller både kommunale, nasjonale og internasjonale klimamål. Bydelen er basert på et bymessig og arkitektonisk konsept om å omfavne og skape sammenheng mellom områdets kommende byliv, byrom og bygninger. Bydelen blir grønn med trær, busker, fasadeplanter, takhager og hager som åpner for et samspill mellom de som bor i bydelen og de som bare er på gjennomreise.

Der det tidligere bare var plass til togene på jernbaneanlegget, gir overbyggingen plass til alt – både tog, parkeringsplasser til biler og sykler, nye grøntområder, plass til nye boliger og arbeidsplasser samt et helt bilfritt bymiljø med stier, gater og byrom som kobler sammen Frederiksbjerg og Midtbyen igjen.

Grønn oase

Midt i det nye området ligger «Banehaven» som en grønn oase i byrommet og samler unge og eldre, innbyggere og gjester til uteliv, aktiviteter og fellesskap, og gjennom bebyggelsen snor bygaten seg som en grønn forbindelse med avstikkere og forbindelser til nabokvartalene. Klimavennlige materialer og klimanøytrale bygninger – oppført i lette konstruksjoner som for eksempel tre – er tenkt inn i utkastet til masterplanen.

Områdets bebyggelse er utformet med høy arkitektonisk kvalitet tilpasset Aarhus’ DNA og historie, og de omkringliggende kvartalenes særegenhet. På den måten møter Banekvarteret den nære konteksten i Kriegersgade og Hallsti med lavere byhus, mens et enkelt høyhus som et landemerke mot Bruuns Bro markerer kvartalets møte med det mer urbane sentrum. På Solnedgangspladsen på Frederiksbro får folk et nytt møtested, der de kan se solen gå ned over Godsbanen hele året.