BÆREKRAFTIG UNIVERSITETSSYKEHUS

Kan man tenke bærekraft i et prosjekt som skal skape et komplekst universitetssykehus på størrelse med en liten dansk by, hvor det planlegges for 100 000 innlagte pasienter og 900 000 pasienter til ambulerende behandlinger hvert år?

Danmarkshistoriens største sykehusoppgave, Det Nye Universitetshospital i Aarhus (DNU), skal bygges sammen med eksisterende Aarhus Universitetshospital, Skejby til et samlet sykehuskompleks på 375 000 m².
Prosjektet representerer fremtidens krav og forventninger til et universitetssykehus i Danmark. Teamet bak det nye sykehuset arbeider med å gjøre det så bærekraftig som mulig, både økonomisk, sosialt og miljømessig.
Det store sykehuskomplekset er organisert som en by med et hierarki av kvartaler, gater, plasser og torg som grunnlag for en mangfoldig og levende, grønn bydel hvor det er enkelt for brukerne å orientere seg.
Prosjektet er et foregangsprosjekt for utviklingen av "Helende Arkitektur" i sykehussektoren, blant annet ved å bruke evidensbasert design.
Sykehuset er tegnet så det kan oppfylle fremtidens krav til teknologi, behandlingsformer og arbeidsmetoder på en fleksibel måte.
Det vil dessuten innebære et vesentlig kvalitetsløft så vel for pasientenes opplevelse som for personalets arbeidsforhold.

Evidensbasert design

En rekke undersøkelser de siste årene har dokumentert at estetikk og fysiske omgivelser har betydning for helbredelsen. For eksempel dagslys, gode lydforhold, enerom, løsninger som understøtter empowerment og god ergonomi, kunst og grønne omgivelser.
Denne kunnskapen hjelper helseplanleggerne og arkitektene med å finne svar på praktiske innredningsspørsmål. Det kalles evidensbasert design.
Ved DNU er evidensbasert design brukt til å skape helbredende miljøer som fremmer fysisk og psykisk velvære og helingsprosesser, understøtter deltakelse fra de pårørende, gjør personalet mer effektivt og reduserer stress og belastninger. De designmessige beslutningene bygger på den beste kunnskapen som finnes fra forskning og prosjektevalueringer og blir også evaluert etter de unike betingelsene som gjelder for DNU.

Bedre arbeidsmiljø med brukerinkludering

Gjennom en omfattende brukerinkludering av sykehusansatte, pasienter og pårørende har vi samlet inn kunnskap om arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøhensyn inngår systematisk i planleggingen og prosjekteringen av sykehuset. Formålet er å minimere belastninger og risikoer samt å fremme sikkerhet og helse når sykehuset tas i bruk. Hovedfokuset er hvordan avdelinger, funksjoner og rom skal disponeres og innredes.
En ambisiøs arbeidsmiljøpolitikk fastsetter dessuten målsetninger for arbeidsmiljøforholdene på selve byggeplassene.

Strengere krav til akustikken

Støy og akustikk er regulert av danske bygningsforskrifter. Vi har imidlertid gjort en ytterligere innsats på områdene som ikke er direkte regulert av disse forskriftene, eller der kravene er strengere når det gjelder å skape et optimalt arbeidsmiljø og akustisk forbedrede behandlings-, rekreasjons- og oppholdsmiljøer.
Vi har blant annet strengere krav til akustikken i sengeposter, behandlingsrom og offentlige arealer. Vi arbeider også med reduksjon av støy fra sykehusutstyr i sengeposter og behandlingsfunksjoner. Det gjøres for eksempel ved å avskjerme eller flytte støyende medisinteknisk utstyr og ved å velge støysvake anrops- og alarmsystemer.

Fremtidssikring og fleksibilitet

Behandlingsformene i helsevesenet er i kontinuerlig rivende utvikling. Sykehusvesenet er underlagt krav om løpende optimalisering og effektivisering av driften. Et viktig designmål er derfor å sørge for at Det Nye Universitetshospital i Aarhus kan imøtekomme fremtidens krav til teknologi, behandlingsformer og arbeidsmetoder.
Vi har innarbeidet en rekke løsninger i prosjektet som understøtter dette. For eksempel er bygningsstrukturen, installasjonene, romtypene og utstyret standardisert slik at de kan brukes til alle tenkelige funksjoner. Det er mulig å foreta utvidelser over alt i bygningen, materialene er bærekraftige og det er valgt energioptimaliserende løsninger. Sykehuset er også forberedt for en digital fremtid med helautomatiske varetransportsystemer og heldigitale bestillingsrutiner.

Energieffektivisering

Sykehuset prosjekteres slik at det oppfyller energikravene i de danske bygningsforskriftene BR2015 lavenergiklasse 1.
Vi har dessuten utviklet et kombinert varme- og kjøleproduksjonsanlegg som reduserer energiforbruket i den daglige driften. Vi utnytter overskuddsvarme fra blant annet belysning og medisineknisk utstyr til å dekke kjølebehovet.
Sykehuset vil bruke ventilasjonsanlegg med såkalte rotorvekslere til varmegjenvinning (overføring av varme fra utsugd til innblåst luft). Rotorvekslere sparer energi, tar mindre plass, er rimeligere i innkjøp og gir bedre inneklima enn alternativene.

Bærekraftskår for DNU

Spørsmålet om hvor bærekraftig DNU kan og må bli er, i tillegg til ambisjonene om bærekraft, også et spørsmål om økonomi. Den anleggsøkonomiske rammen for prosjektet har blitt kraftig redusert, men uten at behandlingsmessige kapasitetskrav og romstørrelser er endret. Det har blant annet ført til reduserte midler til spesifikke bærekraftformål.
Vi har beregnet en bærekraftskår for prosjektet basert på BREEAM-systemet. Det viser en skår på 45-50 %. Til sammenligning må offentlige sykehusbygninger flere steder i England, med utgangspunkt i denne målemetoden, oppnå en skår på 70 % med betegnelsen "excellent" for å oppfylle kravet om bærekraft.
Ettersom bærekraft i mange henseender er en synliggjøring av vanlig sunn fornuft, driftsmessige fordeler og miljøhensyn, er imidlertid bærekraften samlet sett sikret ved å vise omtanke og omhu i planleggingen og prosjekteringen, og medfører altså ikke ekstra anleggskostnader.