Ett av prosjektets største arkitektoniske utfordringer er å få det høysikrede fengselet, som har plass til ca. 250 innsatte, til å virke mindre institusjonelt.

Det overordnede arkitektoniske grepet er å skape en bebyggelse med samme skala og struktur som en mindre landsby med gater og plasser. Det blir en gjenkjennbar og variert romopplevelse som minimerer den institusjonelle opplevelsen av fengselet. Samtidig minner bystrukturen om de omkringliggende landsbyene slik at den passer naturlig i landskapet.

For å skape ytterligere variasjon er fasader og hustak kantet på forskjellige måter, og fasadematerialene varierer fra lys murstein til en kombinasjon av betong og galvanisert stål, alle bærekraftige materialer som eldes vakkert og krever minimalt med vedlikehold.

Cellene er samlet i boenheter som består av fire til syv celler, samlet rundt et sosialt fellesskap. Boenhetene har tilgang til oppholdsarealer og felleskjøkken, hvor de innsatte lager mat til seg selv. I oppholdsarealene brukes det farger på vegger og gulv som bryter med det institusjonelle uttrykket, og forskjellige steder i fengselet finnes det bygningsintegrert kunst og kunstverk laget spesielt for fengselet.

Dagslys er viktig for menneskers trivsel, og derfor har hver celle naturlig lys fra to vinduer, som også gir de innsatte utsikt til det omkringliggende landskapet og himmelen. Fysisk aktivitet er også viktig for de innsattes mentale og sosiale liv, og derfor finnes det mulighet for sport, spill og fysisk utfoldelse både innendørs og utendørs.