Arkitektkonkurransen om universitetet ble vunnet av arkitektene Kay Fisker, C.F. Møller og Povl Stegmann i 1931. Etter at Stegmann og Fisker gikk ut av samarbeidet i 1942, har C.F. Møller tegnet nesten alle universitetsbygningene frem til i dag. Selve landskapsplanen ble utarbeidet av landskapsarkitekt C. Th. Sørensen. Den løpende utviklingen og tilpasningen av parkens landskap foregikk til han døde i 1979, i tnært samarbeid med C.F. Møller og bygartneren i Aarhus.

Etter det har C.F. Møller overtatt og videreført den opprinnelige landskapsplanen i samarbeid med universitetets gartnere og tekniske forvaltning. Den løpende utvidelsen av universitetet med nye bygninger i parken er gjennomført i tråd med den landskapelige hovedidéen. Parkens landskapsskillere og utsiktspunkter er omhyggelig uttynnet og pleiet slik at de fremstår med full styrke og tilfører universelle kvaliteter til hele byen.

De enkelte landskapsprosjektene er alle utformet i tråd med de opprinnelige intensjoner med parkens overordnede disponering, materialbeholdning og bruk. Prosjektspesifikke løsninger for hvert hage- og landskapsrom har resultert i nye variasjoner og nyfortolkninger i bruken av parkens fire overordnede byggesteiner: Slyngende teglmurer, klinkerbelagte flater, eiketrær og gress.

Prosjektene har sikret bedre atkomstforhold til bygninger og optimert arealbruk. Det er også utviklet utemøblement og avfallshåndtering til bruk i Aarhus Universitetspark.