Bebyggelsen fra 1964 har lenge hatt byggetekniske problemer slik at det ble nødvendig med en omfattende oppussing av den 13-etasjer høye boligblokken og de tilhørende ni 3-etasjes husene. i tillegg til betongskader, fuktinntrengning, manglende isolering og såkalte kuldebroer var boligene i det store og hele umoderne og lite attraktive.
Betongskjelettet i høyblokken blir derfor satt i stand, og samtidig slås flere leiligheter sammen, slik at det samlede antall boliger synker fra 169 til 120. Flere leiligheter slås sammen vertikalt, noe som gir annerledes og mer moderne leilighetstyper. Samtidig blir fasadene på både høyhuset og de mindre blokkene pusset opp, slik at alt fremstår som en mer samlet bebyggelse: Vinduene gjøres større slik at leilighetene får mye mer lys og bedre utsikt, og fasaden på de 3-etasjes boligene varieres med karnapper, innramminger og partier med perforert metall, noe som skaper spennende lys- og skyggevirkninger.
Den høye boligblokken får en mer karakteristisk profil ved at altanen i de to øverste etasjene rager utover den ene siden på bygningen slik at det skapes spesielle "penthouse-boliger", og det etableres flere boliger for funksjons-hemmede. Også utearealene oppgraderes med nye beplantninger, aktiviteter og oppholdsområder, og førsteetasjen i bygningene åpnes opp med adgang til terrasser og små hager.
