C.F. Møller står bak Holmens kirke i Københavns nye menighetshus. Kirken har lenge trengt nye fasiliteter som kontorer til medarbeiderne, menighetssal og toaletter tilrettelagt for funksjonshemmede. Det nye tilbygget kiler seg diskré inn mellom kirkens hovedbygning og det store kapellet, og erstatter slik sett et tidligere tilbygg fra 1830-årene, som går under navnet "Lille Skriftestol". I tillegg til en menighetssal som kan brukes til foredrag, møter og mye annet, er det innredet nye kontorer og fasiliteter til kirkens personale. Et viktig aspekt i oppbygningen av en ny menighetssal på et så viktig sted som Holmens kirke er å sørge for at nybygget blir tilpasset med størst mulig respekt for stedet. - Tanken var at tilbygget skulle ha nåtidens linjer uten å miste respekten for den gamle kirken. Det synes jeg også at vi har fått. Nå har vi plass til våre mange aktiviteter og kan gi medarbeiderne de rammene som myndighetene foreskriver, sier Anders Friis, leder av menighetsrådet for Holmens kirke, og understreker at det hittil har vært vanskelig å bruke kirken for funksjonshemmede og folk som har hatt problemer med å gå. På samme måte har kirkens personale i årenes løp hatt dårlige forutsetninger for å løse sine oppgaver. Nytt liv til den gamle kirken Holmens kirke ble innviet i 1619. Kirken var opprinnelig en ankersmie, som ble grunnlagt av Frederik II. I ankersmien ble det smidd store anker og ankerkjettinger til den danske flåten. Da marinen og deres familier skulle ha sin egen kirke, bygde Christian IV om ankersmien til Holmens kirke. Siden fikk kirken bl.a. tilført kapellsalen og et kapell til sjøhelten Niels Juel. Kirkens historie inneholder mange ombygninger frem til 1834, og det nye tilbygget er en naturlig forlengelse av denne historien. Holmens Kirke har opp gjennom tidene overlevd Københavns store branner og er derfor Københavns eldste eksempel på renessansearkitektur. Kirken brukes mye av kongehuset, og Dronning Margrethe ble for eksempel gift her. - Ved å bygge tilbygget mellom kirken og kapellet har vi bevart den grønne kirkehagen til gavn for de av Københavns innbyggere som kommer forbi og ønsker et grønt frirom, og det er jeg svært glad for, sier Anders Friis. Menighetssalen får tilført overlys via smale lysspor i taket, og veggene er kledd med treverk. Bygningen har samme høyde som sin forgjenger, og fasaden og taket består av kobber formet som et gitter som er holdt ut fra den innvendige fasaden. Den moderne utformingen viser respekt for stedet: Kobberet er inspirert av kobbertaket i "Lille Skriftestol", og åpningene i gitteret går igjen i vindussprossene på de høye vinduene i kirken. Historiske funn på byggeplassen Fra 1619 til 1851 ble de grønne områdene omkring kirken brukt som kirkegård for sjøens folk og deres familier. Derfor ble nasjonalmuseets arkeologer involvert i prosjektet da det skulle graves ut til det nye tilbygget. Her fant man 147 voksne og 19 barn gravlagt i utgravningsområdet. Deriblant en mann som var blitt gammel for sin tid, mellom 45 og 60 år. Han var tannløs og plaget av slitasjegikt i ryggen og nakken. - Det er noen av de mest interessante funnene vi har gjort på lenge, forklarer kurator Niels Engbjerg ved nasjonalmuseet. - Det har vært mange undersøkelser av skjeletter fra middelaldergraver, men stort sett ingen fra 1600- til 1800-tallet. Derfor var vi spesielt opptatt av å utføre utgravningsarbeidet svært så omhyggelig. Vil gi innsikt i sognet Arkeologene var dessuten overrasket over å finne mye keramikk i jorden da kristne graver ifølge Niels Engbjerg som regel ikke inneholder mange gjenstander. - Vi fant også fundamentet til det kapellet der Niels Juels kiste opprinnelig har stått, inntil han ble flyttet over i det nye kapellet der hans monument finnes i dag. Deretter ble kapellet revet. Det nye tilbygget er altså bygd der Niels Juel opprinnelig har ligget begravet, sier han. Med de mange funnene håper nasjonalmuseet å få mer kunnskap om det livet som menneskene i Holmens kirkes sogn levde. På Antropologisk laboratorium skal skjelettene undersøkes for spor av forskjellige sykdommer, noe som også er en viktig del å formidle om sognets historie. Tilbygget er tegnet av C.F. Møller i samarbeid med ingeniørfirmaet Eduard Troelsgaard. Bygget er delvis reist med støtte fra A.P. Møller-fondet.