Railway Quarter (Banekvarteret) - Insights: Urban utvikling av stasjonsområder - C.F. Møller. Photo: C.F. Møller Architects / Beauty & the Bit
Fjordporten - Insights: Urban utvikling av stasjonsområder - C.F. Møller. Photo: Reiulf Ramstad Arkitekter
26.1.2021

Insights: Urban utvikling av stasjonsområder

Fremtidens sentralstasjon kommer til å være en effektiv trafikknode der mange forskjellige transportformer kan navigere problemfritt. I tillegg må stasjonsområdet gjøre det mulig for mennesker å leve og møtes – i form av offentlige steder, grøntområder og solfylte områder.
Insights: Urban utvikling av stasjonsområder - C.F. Møller. Photo: MEW

De siste 50 årene har tomteprisene i nærheten av stasjoner økt jevnt i tråd med at multinasjonale selskaper har plassert hovedkontorene sine i slike områder. Utviklingen har bidratt til et økende behov for å bygge høyere og tettere rundt sentralstasjoner, men det er like viktig, ifølge C.F. Møller Architects, å styrke byens identitet.

 

– Det er positivt med vekst i byen, men det må ikke bli vekst for vekstens skyld. Fra byplanleggerens ståsted er det skadelig hvis det går for raskt, og vi har alle et stort ansvar for fremtidige generasjoner når vi designer urbane utviklingsprosjekter i sentrum av en hvilken som helst by. Man må tenke på urban kvalitet og skape steder som fungerer og som kan vokse i et 100-års perspektiv, sier Michael Kruse, partner og arkitekt i C.F. Møller Architects.

 

Siden sentralstasjonen ofte er det første besøkende til byen møter, må området rundt stasjonen utvikles til å bli et symbol for stedet, slik at det styrker byens identitet. Sentralstasjonen skal være et effektivt nav for nasjonal og regional transport, men også et møtested som gjør området mer attraktivt. I dag er ofte stasjonsområdene rotete og dårlig utnyttet av de mange som passerer gjennom dem. Stasjonsområdene er ofte planlagt med utgangspunkt i transporten – uten fokus på mennesker og grøntområder.

Fjordporten, Oslo - Insights: Urban utvikling av stasjonsområder - C.F. Møller. Photo: Reiulf Ramstad Arkitekter

Stasjonsområdene brukes intensivt, med stor trafikk i de umiddelbare omgivelsene. De har ofte vokst raskt for å kunne håndtere flere reisende og en by i vekst med nye behov. Det er viktig å forstå hvordan stasjonen fungerer når det gjelder trafikkflyter og behovene til fremtidens reisende, slik at man kan frigjøre potensialet og tilby en mer plasseffektiv løsning. Med dette som grunnlag får vi muligheten til å bygge rom som beriker byens design og trafikkflyt som tidligere har vært problematisk, slik at dette blir drivkreftene som brukes til å skape sosialt liv, boliger og kommersiell aktivitet.

 

– De som arbeider med infrastruktur, må ha en helhetlig tilnærming og ta hensyn til mange parametere. Infrastruktur kan fungere for helheten og den kan koble byen sammen – men også føre til segregering. Dette er steder for mennesker, og det er også det første vi møter når vi kommer til en by, sier Mårten Leringe, partner og arkitekt i C.F. Møller Architects.

Insights: Urban utvikling av stasjonsområder - C.F. Møller. Photo: MEW

Identitet – basert på stedet

Ifølge Mårten Leringe kan man ta utgangspunkt i stedets historie når man skal skape en identitet. Et eksempel på dette er Oslo S, den såkalte «Fjordporten – Nordic Light», der C.F. Møller Architects designet et tårn som er knyttet til «katedralrommet» i Østbanehallen. Tårnet har en trapp som er inspirert av Oslos landskap og bygninger. Det er bygd i tre, betong og høyteknologisk glass – en hyllest av den tiden da byen var bygd i tre. Ankomsthallen er designet for å samle mange forskjellige trafikkflyter. Rommet bidrar til hovedstadens identitet.

 

– Et stasjonsområde skal tilpasses størrelsen på områdene i nærheten. Vi ønsket å gjøre byen hel igjen ved å rive ned barrierene som infrastrukturen en gang skapte, sier Mårten Leringe.

 

Da C.F. Møller Architects designet Banekvarteret i Aarhus i Danmark, var det med utgangspunkt i en visjon om å forene byen etter at sentrum ble delt da jernbanestasjonen ble utvidet i 1935. Tildekkingen av sentralbanestasjonen i Aarhus, og masterplanen som C.F. Møller Architects har utviklet, gir rom for et nytt og bærekraftig distrikt der det tidligere bare var plass til tog.

 

– Utfordringer med infrastrukturen må ikke reduseres til tekniske løsninger. Vi forvandler stasjonsområder til bærekraftige og levende nabolag der flere mennesker kan sosialisere, arbeide og slå seg ned. Stasjonsområder skal koble sammen nabolag – ikke skille dem. Vi må alltid ta utgangspunkt i de sosiale verdienesom skapes på stedet, sier Mårten Leringe.

Lund Central Station  - Insights: Urban utvikling av stasjonsområder - C.F. Møller. Photo: Luxigon

Sosiale verdier– grønne og urbane møteplasser

Stockholms Hamnars passasjerterminal i Värtahamnen er et annet eksempel på et infrastrukturprosjekt der C.F. Møller Architects har valgt å fokusere like mye på terminalen som en møteplass som et sted med avgangshall, fergeterminal, bussterminal og kombinasjonsterminal.

 

Da havnen i Värtahamnen skulle utvides for å kunne ta seg av mengden gods som transporteres derfra, tok C.F. Møller Architects på seg oppgaven med fokus på langsiktig utvikling av havnen – og de nærliggende områdene.

 

– Vi knyttet oppdraget sammen med den fremtidige urbane utviklingen i området. For å oppfylle havnens behov, men samtidig byens behov for flere boliger og mer handel, skapte vi en ny møteplass på taket til Värtahamnen. Taket blir en direkte kobling til det nye området, og det kommer til å fungere som en park med planter, gangveier og benker, sier Mårten Leringe.

 

Ved Lund sentralstasjon i Sverige har C.F. Møller Architects fokus på stasjonens potensial til å bli en moderne møteplass, i tillegg til å være en velfungerende infrastrukturnode for Lund og regionen. Den nye stasjonen henter inspirasjon fra Lunds byggetradisjon, og det har vært fokus på at stasjonen skal være en møteplass, samtidig som taket skal være et levende innslag. En bred bro over sporene kobler sammen de østre og vestre delene av Lund.

 

Mårten Leringe sier også at det er et viktig sosialt aspekt at det er enkelt å navigere på stedet. Det bidrar til en følelse av trygghet, og det er spesielt viktig på stasjonsområder der mange mennesker møtes. Det er veldig viktig at det er tilgang til roligere steder, men de må også oppleves som trygge, sier Mårten Leringe.

Banekvarteret - Insights: Urban utvikling av stasjonsområder - C.F. Møller. Photo: Erik Nord Arkitekter

Holdbarhet og tre

Banekvarteret skal være et av verdens mest bærekraftige områder. Rundt Aarhus sentralstasjon har C.F. Møller Architects planlagt et helt bilfritt område som kobler sammen Frederiksbjerg og Midtbyen, to områder som tidligere var adskilt av jernbanespor. Miljøvennlige materialer og klimanøytrale bygninger, bygd med lette konstruksjoner av for eksempel tre, er integrert i masterplanen – noe C.F. Møller Architects normalt prioriterer.


– Vi lever i en tid der mengden avfall truer, og med en risiko for at grådighet har en rolle i byutviklingen. Vi påvirker naturens og menneskenes trivsel i alt vi gjør. Derfor må arkitektur, som er rammeverket for samfunnet, baseres på gode og langsiktige ambisjoner
. Derfor er bærekraftig byutvikling direkte knyttet til løsninger for offentlig transport en innlysende løsning på hvordan man kan håndtere den globale megatrenden som urbanisering er, sier Michael Kruse.

 

Railway Quarter, Aarhus
Aviapolis Core, Finland
Fjordporten, Oslo
Värtaterminalen Ferry Terminal, Stockholm
Lund Central station

Flere nyheter

 
Vis flere nyheter