23. oktober er en festdag i Bergen. Da innvies en ny sengebygning til Haraldsplass Diakonale Sykehus av statsminister Erna Solberg og med deltagelse av bl.a. helseminister Bent Høie og representanter fra Haraldsplass Diakonale Sykehus.

- Byggherre, stiftelsen og den gamle bebyggelse på Haraldsplass er helt unik, og det har vært en ære å videreføre den stolte og vakre bygningsarven på Haraldsplass. Som arkitekter er vi opptatt av våre omgivelser, og forskning og erfaring viser at vi påvirkes av omgivelsene. Derfor var det ekstra inspirerende å arbeide med Haraldsplass, som har særpreg og kvaliteter fra forskjellige tidsperioder. Ikke desto mindre er det arkitekt Per Griegs bygningsstruktur fra 1940 som er selve ryggraden i stedet som det er i dag, forteller Christian Dahle, partner og arkitekt hos C.F. Møller Architects.

Bryter med det tradisjonelle
I motsetning til tradisjonelle sykehusbygninger har ikke den nye bygningen lange endeløse korridorer. Sengeavdelingene ligger rundt og langs to store overbygde atrier som danner rammen rundt to forskjellige fellesarealer: Et offentlig ankomstrom med resepsjon, kafé, butikk og oppholdsområde, og et mer privat rom kun for pasienter og deres gjester. Atriene sørger for å hente dagslys inn i bygningen og skaper orientering og oversikt.

Alle pasienter får adgang til utsikten over dalen og byen, ettersom bygningen følger Møllendalselvens forløp og slår et knekk i fasaden.

- Vi har i arbeidet med Haraldsplass bl.a. brukt våre erfaringer fra Akershus Universitetssykehus, samt to fine oppgaver i Bergen for Haukeland Universitetssykehus; et nettopp ferdigbygget akuttmottak og en laboratoriebygning, som samler forskningslaboratorier og laboratorier til pasientdiagnostikk, forteller Christian Dahle.

Nybygget gir 170 nye sengeplasser, nytt akuttmottak og ny hovedinngang.

Den offisielle innvielsen finner sted for innbudte gjester den 23. oktober.

Respekt for historien
Det opprinnelige sykehuset ble innviet i 1940. Det hadde plass til 100 pasienter, søstre fra Diakonissestiftelsen, samt elever på sykepleierskolen. En vesentlig kvalitet var at pasientene hadde utsikt over byen til fjorden,

- Vi pleier å kalle Haraldsplass den vakre svanen ved foten av Ulriken. Mange sykehus har bygninger og omgivelser som er fremmedgjørende for mennesker, Per Griegs arkitektur er presis og stram i sin struktur samtidig som den er vakker og vennlig. Per Grieg var jo også en av de store og viktige Bergensarkitektene, som satte spor og inspirerte hele landets arkitektmiljø. Han hentet sin inspirasjon fra utlandet, men kjente også til sine røtter og sin historie. På samme måte som Diakonissebevegelsen kom fra utlandet og nå er rotfestet i Bergen, forteller Christian Dahle og utdyper videre hvilken betydning dette har hatt for tilgangen til arbeidet med Haraldsplass,

- Per Griegs Haraldsplass er et av de viktigste verker i hans lange karriere. Vi mener det er viktig å ha respekt og forståelse for de kvalitetene som er på stedet, og ønsket å bringe disse kvaliteter videre med den nye sengebygningen. Haraldsplass er en institusjon med lang historie for pleie og omsorg, og denne omsorgen oppleves i stedets utstråling, fra menneskene som arbeider der til bygningene som huser Haraldsplass sine pasienter, studenter og ansatte.

Anerkjent for Healthcare
C.F. Møller Architects er verden over anerkjent for sin ekspertise innenfor Healthcare. C.F. Møller står bl.a. bak Akershus Universitetetssykehus i Oslo, Akutt- og infeksjonsklinikken til Skånes Universitetssykehus i Malmø og Aarhus Universitetssykehus, som er blant de prosjektene som er nylig avsluttet. For øyeblikket arbeider C.F. Møller Architects med flere helsebygg i Tyskland, England og Danmark. Kjennetegnene for alle prosjekter er en evidensbasert tilnærming, som også er kjent som Healing Architecture.

Pågående prosjekter i Norge

I Norge er C.F. Møller Architects for tiden i gang med to andre prosjekter som begge er plassert sentralt i Oslo. Det ene prosjektet er Fjordporten – Nordic Light på Oslo sentralstasjon, som fletter Fjordporten sammen reise, arbeid, fritid, kultur og næring til et framtidsrettet og robust knutepunkt ved å forene tradisjon og fornyelse. Prosjektet er utarbeidet i samarbeid med Reiulf Ramstad Arkitekter.

Like overfor dette prosjektet, i Biskop Gunneruds Gate 14B, er C.F. Møller Architects i gang med et annet prosjekt som også er et høyhus, og som er utviklet i samarbeid med Kristin Jarmund Arkitekter, og Urban Planners Rodeo Arkitekter. Her utvikles et nytt byrom med torg, hotell og høyhus, som skaper gode oppholdsarealer og effektive urbane forbindelser.
Biskop Gunnerus gate 14B skal bli et internasjonalt forbildeprosjekt innen miljø- og bærekraft. Prosjektet skal styrke områdeutviklingen og tydeliggjøre Oslo kommunes ambisjon om å gjøre byen tilpasset myke trafikanter og mer attraktivt som oppholdssted.