Den samlede planleggingen definerer en ny måte å føre forskere sammen på med en stimulerende og åpen arkitektur der de omkringliggende bygningene og konteksten gjør det mulig å forvandle hver lokasjon til en levende campus. En campus som kan vise frem og uttrykke vitenskapens visjon, samtidig som den fremmer innovasjon, tiltrekker seg talenter og gjør innbyggerne stolte.

Det er lett å tro at den viktigste delen av forskningsmiljøet er laboratoriene, foran flaskene eller datamaskinen. Men de beste ideene kommer når man tar en kaffekopp på torget eller møter en kollega fra en av de andre etasjene, sier Ole William Petersen, professor i Tissue Morphology and Differentiation, DSc., ved Københavns Universitet og en av de som bruker Mærsk Tårnet.

C.F. Møller Architects har designet laboratorier og forskningskomplekser som setter nye standarder helt siden arkitektkontoret begynte å arbeide med arkitektur. Kjernen i designtilnærmingen er basert på å sette mennesker og trivsel i sentrum. Dette bidrar til å bygge opp det skandinaviske velferdssamfunnet, og har vært ryggraden i C.F. Moller Architects’ arbeid helt fra starten, med Aarhus universitet i 1924 som det første store prosjektet. Universitetet anses fortsatt som et av verdens beste. Nesten hundre år med bygging av forskningssanlegg har gitt kunnskap, erfaring og forståelse for hva som er viktig for å oppfylle komplekse, tekniske ambisjoner innen helsevesen, utdanning og kultur.

Integrering av det omkringliggende samfunnet 
Når man arbeider med store institusjoner som forskningsfasiliteter eller helsebygg, er det avgjørende at man skaper et engasjement og en synergi med det omkringliggende samfunnet, landskapet og allmennheten.

Jo bedre synergien og engasjementet, desto enklere blir det å lykkes i å skape et bygg som omfavner åpenhet og gir kvalitet til samfunnet. Dette kan gjøres ved å involvere rom og attraksjoner i bygningen som strekker seg utover bygningens egne beboere og skaper en naturlig og generell tilgjengelighet for allmennheten, sier Klavs Hyttel.

Ved Karolinska Institutet i Stockholm har åpenheten i det nye laboratoriebygget Biomedicum skapt en åpen og innbydende første etasje med offentlig tilgang til atriet, en kafé og offentlige utstillingsområder. Det ble skapt koblinger gjennom den lokale parken for å styrke allmennhetens adgang til instituttet, slik at Biomedicum blir et sentralt punkt i området. Dette har skapt et unikt ikon for forskning i verdensklassen, som Karolinska Institutet er kjent for.

Mærsk Tårnet ligger sentralt i København, og derfor var det viktig å sikre at bygningen både passer i omgivelsene og at den skiller seg ut og bidrar med noe nytt. Her kan alle møtes, og det er en sterk og innbydende kobling mellom samfunn og vitenskap. Med sin innbydende og bærekraftige campuspark og det åpne torget ved hovedinngangen er Mærsk Tårnet helt integrert i nabolaget.

Det er en stor dag for Københavns Universitet, men også en stor dag for København som by. Mærsk Tårnet er en gave til forskning, kunnskap og utdanning. Men det er også en stor gave til innbyggerne i København. Det er et vakkert tårn, og det gir noe tilbake til byen med første etasjen og hagene, og det er vi veldig glade for, sier Frank Jensen, ordfører i København.

Mærsk Tårnet er åpent for allmennheten i åpningstiden, med sykkel- og gangveier som krysser bygningens sokkel og fremmer sosial bærekraft, samtidig som bygget er integrert og koblet til omgivelsene.

Fleksibilitet
For å skape løsninger for et samfunn som endres raskt, og for laboratoriekrav og arbeidsforhold som også endres over tid, må man inkludere en stor grad av fleksibilitet i bygningene.

Fleksibilitet i laboratorier og helsebygg gjør at installasjoner kan flyttes og holdes oppdatert. Forholdet mellom kontorer og laboratorier er i stadig endring, og det er viktig å omfavne allsidigheten og de vekslende behovene. Det gjøres ved å sikre at installasjonene som brukes i laboratoriene, også finnes i kontorområdene, og vice versa, sier Klavs Hyttel.

Med Biomedicum har Karolinska Institutet fått et felles, samlende miljø for fremtidig forskning, med ultra-fleksibelt utstyrte laboratorier og kontorfasiliteter som fungerer som en katalysator for tverrfaglig arbeid på tvers av de ulike forsknings- og studiemiljøene. Etasjen for generell forskning er delt i en sammenhengende løsning med to bånd med kontorer og laboratorier. Kontorlokalene er plassert i ytterkanten, og i midten er det et bredt bånd med laboratorier mot den indre gårdsplassen.

Karolinska Institutet er verdenskjent for forskningen sin, og Biomedicum vil ta den til nye høyder, sier Ole Petter Ottersen, rektor for Karolinska Institutet.

Ved Darwin Centre ble kontorene og arbeidsområdene designet rundt fleksibel møblering som kan flyttes i ulike grupperinger og raskt endres, slik at man kan danne forskningsteam.

Dagslys for trivsel
Dagslys er alltid et viktig fokus når vi designer bygningene våre. Byggets plassering og form styres av dagslys- og miljøforhold. Det betyr at vi arbeider med fasader som kan skjerme mot overoppheting og kontrollere dagslyset, slik at vi oppnår optimale forhold for hvor enkelte funksjoner plasseres i bygget, sier Klavs Hyttel.

Optimalisert dagslys er en av de viktigste funksjonene som sikrer at Pharma Science Building oppnådde Low Energy Class i 2015, med et totalt energiforbruk på maks. 41 kWh/m²/år.

Ved Akershus universitetssykehus i Bergen avslører kompleksets design hvor høyt dagslys prioriteres for alle arbeidsplasser. Dette rammer også inn utsikten over landskapet og skaper kontakt med miljøet.