Nå står Akuttsenteret, den første store delen av Det Nye Universitetshospital i Aarhus, klart. Et topp moderne sykehus, som blir et foregangsprosjekt både i Danmark og i resten av verden når det gjelder konseptet «helende arkitektur» i helsesektoren.

27. februar ble de første store delen av det totale supersykehusprosjektet innviet. Et sykehus som har blitt til gjennom systematisk bruk av vitens- og evidensbasert design.

Helende arkitektur gjør sykehuset humant
Anvendelsen betyr at begrepet «helende arkitektur» har fått innflytelse på alle beslutninger som omhandler utformingen av sykehusets fysiske rammer. Det gjelder alt fra enkeltrommenes innredning, bruk av dagslys og lysinnfall i alle rom, enkle veiledninger for å orientere seg, fleksibel funksjonalitet for fremtidig utvikling til utforming av landskap og hagerom omkring sykehuset.

– Helt grunnleggende har målet vært å oppfylle flest tenkelige krav, behov og forventninger fra pasienter, fremme involvering av pårørende og sikre optimale arbeidsforhold og enkel arbeidsflyt for alle ansatte. Det sikrer et sykehus med mennesket i sentrum. For oss er det nøkkelen til at komplekset blir en human sykehusby, sier Tom Danielsen og Peter Dalsgaard, arkitekter og partnere hos henholdsvis C.F. Møller og Cubo Arkitekter, om utformningen av Det Nye Universitetshospital i Aarhus.

En by i byen
Det Nye Universitetshospital i Aarhus bygges sammen med det eksisterende Aarhus Universitetshospital i Skejby til et samlet sykehuskompleks. Sykehuset blir på størrelse med en dansk provinsby og har samme layout som arketypen på en by med høyt og tett sentrum.

– Vi har tenkt sykehuskomplekset organisert som en by med et hierarki av kvartaler, gater, plasser og torg. Det skaper et grunnlag for en mangfoldig og levende grønn bydel, og det skal få stedet til å fungere som både universitetssykehus, landsdelssenter og basissykehus for regionens innbyggere, forklarer Tom Danielsen, arkitekt og partner i C.F. Møller.
På samme måte som i moderne byutvikling er fremtidsperspektivet integrert i den helhetlige designen. Sykehuset er nemlig tegnet og innrettet slik at det fleksibelt kan imøtekomme fremtidens krav til teknologi, behandlingsformer og arbeidsmetoder.

Hjelp til selvhjelp
Anlegget i Skejby er delt opp i faglige fellesskap med egne identiteter. Det skaper en oversiktlighet, som består av tre primære elementer: En toetasjes base med behandlingsfunksjoner, sengebygninger, som hever seg over basen i opptil fire etasjers høyde, og i midten det kommende «Forum». «Forum» er det sentrale ankomstrommet, der offentlige funksjoner plasseres ved foten av tre høyhus. Her i form av hovedresepsjon, konferansesenter, butikker, bank, kino og andre servicefunksjoner omgitt av grønne områder. 

– Arkitekturen tar utgangspunkt i mennesket og den menneskelige skala som målestokk. Oppbyggingen av det nye sykehuset sikrer at den enkelte pasient og besøkende ikke bare kan finne frem i komplekset, men også finner seg til rette og kan hjelpe seg selv i sykehusbyen, sier Peter Dalsgaard, partner i Cubo Arkitekter.

Helende sykehuslanskap
På Det Nye Universitetshospital får pasienter, personale og besøkende adgang eller utsikt til det omkringliggende landskapet og nære hagerommet. Store, nyetablerte regnvannssjøer skaper planterike og rekreative grøntarealer – tilgjengelige for sykehusets brukere så vel som lokalområdets beboere. Parkeringsområder forbindes med trebeplantninger. Landskapet er avgjørende for den helhetlige sykehusfunksjonen, forteller Rikke Juul Gram, partner i Schønherr.

– Sykehusets mange store gårdsrom er utformet som frodige grønne hager, som har et uttrykk inspirert av encellede dyr og pollen – de minste former for liv i det store sykehuset, sier hun.
– Hagene oppfyller pasientenes behov for ro, rekreasjon og rehabilitering i forbindelse med de enkelte sykehusavdelingene og tilbyr et pauserom for pårørende og personale, sier Rikke Juul Gram.

Lett å orientere seg
C.F. Møller sto bak det opprinnelige Aarhus Universitetshospital i Skejby, og det eksisterende sykehuset har i høy grad vært utgangspunkt for oppbyggingen av Det Nye Universitetshospital.
– Derfor har rådgivergruppen også fastholdt den humane skalaen i sykehusets base med røde teglsteinsbygninger på to og tre etasjer, forklarer Tom Danielsen, C.F. Møller.

De høyere bygningene i sentrum fremstår lyse med fargede markeringer, som bidrar til at det er lett å orientere seg. En samlet, godt avstemt balanse mellom arkitektur, logistikk, digitale informasjonsplattformer, kunst og landskap gjør det lett å finne frem på sykehuset for den enkelte pasient og den enkelte pårørende.

C.F. Møller, Cubo Arkitekter og landskapsarktiektfirmaet Schønherr samt Rambøll, Alectia og Søren Jensen Rådgivende Ingeniørfirma – sammen med Rådgivergruppen DNU – vant i samarbeid oppdraget med å nyskape Det Nye Universitetshospital i Aarhus i en internasjonal prosjektkonkurranse i 2007.

Omfang
Sykehusbyens samlede størrelse: 500 000 m²

216 000 m² nybygg, 159 000 m² ombygg = 375 000 m², grunnareal: ca. 970 000 m². 797 senger, 43 dialyseplasser, 80 hotellsenger

Byggeperiode
2007–2020

Første fase innvies 27. februar 2017. De etterfølgende fasene gjennomføres løpende, og hele bygget forventes ferdigstilt i 2020

Hva er vitens- og evidensbasert design?
På Det Nye Universitetshospital i Aarhus handler vitens- og evidensbasert design om at vi benytter den beste tilgjengelige informasjonen fra både forskning og fra evaluering av tidligere byggeprosjekter for å skape optimal, helende arkitektur.

Last ned bilder med høy oppløsning