Den grunnleggende ideen bak C.F. Møllers konkurranseforslag er å skape et bygg hvor naturen gjennomstrømmer bebyggelsen. Utad markerer forskningskomplekset seg som noe spesielt – et ikon tilpasset sine omgivelser. Innad bindes utvidelsen sammen av en gjennomgående «synergisone», som fungerer som en sosial og tverrfaglig navlestreng for hele BIOVAF.

Synergisonen er et åpent rom med plass til foredrag, events, presentasjoner, utstillinger, debatter, fester og underholdning. Synergisonen er et fordelingsområde for all trafikk til og fra og på tvers av de forskjellige instituttene i etasjene.

BIOVAFs felles funksjoner, for eksempel bokkafé, visningslab, utstillinger, kantine og auditorier, er en del av synergisonens attraksjoner og bidrar til å gjøre dette stedet til et levende oppholdsrom og en stimulerende ramme for nettverk og tverrfaglighet for BIOVAF og dets gjester.

Synergisonen plasserer forskningsavdelingene i en ubrutt og levende kjede langs kompleksets nordlige og sørlige side, med direkte kontakt til mellomliggende utendørs gårdshager gjennom de transparente fasadene og med åpen forbindelse mellom etasjene via innvendige atrier. Dette sikrer også gode dagslysforhold.

Til sammen danner campusen og bygningene et helstøpt arkitektonisk bilde som er tilpasset stedets skala og kvalitetene i den fine campusen som arkitektene Eva og Niels Koppel og landskapsarkitektene Edith og Ole Nørgaard utarbeidet på 60-tallet.